Skal jeg spare eller nedbetale gjeld først? Regnestykket bak svaret
Asgeir Albretsen
Publisert
Mange stiller det samme spørsmålet: skal jeg spare det jeg har til overs, eller bruke det på å nedbetale gjeld? Følelsen sier at sparing er trygt og at gjeld er ubehagelig.
Matematikken er ofte tydeligere enn følelsen. Hvis renta på gjelden er høyere enn renta du får på sparekontoen, taper du penger på å spare i stedet for å nedbetale. Og forskjellen er ofte stor.
Hovedregelen er å sammenligne rentene
Sparepenger gir deg avkastning. Gjeld koster deg renter. Valget er egentlig en sammenligning av to tall.
Slik ser de typiske rentene ut i Norge høsten 2025:
| Type | Typisk rente | Du betaler eller får |
|---|---|---|
| Beste høyrentekonto | rundt 4 prosent | Du får (før 22 prosent skatt) |
| Boliglån med god margin | 5 til 6 prosent | Du betaler |
| Forbrukslån | 8 til 18 prosent effektiv | Du betaler |
| Kredittkortgjeld som ruller | 22 til 28 prosent effektiv | Du betaler |
Tallet "effektiv rente" inkluderer gebyrer og rentes-rente, og er den reelle prislappen på lånet ditt. Det er det tallet du skal sammenligne med.
Renteinntekter på sparekontoen beskattes som kapitalinntekt med 22 prosent. Får du 4 prosent rente, sitter du altså igjen med omtrent 3,1 prosent etter skatt.
Et regneeksempel: 50 000 kroner ekstra
Tenk deg at du har 50 000 kroner i kredittkortgjeld med 24 prosent effektiv rente, og at du klarer å sette av 4 000 kroner ekstra hver måned. Du står overfor to valg.
Alternativ A: spar pengene i banken. Du tjener rundt 3,1 prosent etter skatt på det du legger inn. Samtidig vokser kortgjelden med 24 prosent rente på saldoen. Etter 12 måneder har sparekontoen rett under 49 000 kroner, mens kortgjelden har kostet deg rundt 12 000 kroner i rente.
Alternativ B: bruk pengene på gjelden. Du betaler 4 000 kroner ekstra i måneden mot kredittkortet. Gjelden er borte etter omtrent 13 måneder, og du har spart inn rundt 5 000 kroner i rente du ellers ville betalt. Når kortet er nedbetalt, kan du sende de samme 4 000 kronene rett til sparekontoen i stedet.
Forskjellen mellom de to alternativene er flere tusen kroner i reell verdi på bare ett år. Det er en god helg, en måned med faste utgifter eller halve julegavebudsjettet.
Men ha en liten buffer først
Regelen "nedbetal dyr gjeld før du sparer" har ett viktig unntak. Hvis du ikke har noe oppspart i det hele tatt, kan en uforutsett regning tvinge deg til å ta opp ny dyr gjeld. Da går du i ring.
Bygg derfor en førstebuffer på 10 000 til 20 000 kroner før du angriper gjelden for fullt. Den skal tåle en ødelagt vaskemaskin, en tannlegeregning eller en uforutsett egenandel. Forbrukerrådet og flere norske banker anbefaler å bygge bufferen videre til én til tre månedslønner over tid, men det kan vente til etter at den dyreste gjelden er borte.
Når sparing og nedbetaling kan gå parallelt
Det finnes situasjoner der det er fornuftig å spare litt selv om du har gjeld:
- Du sparer i BSU og er under aldersgrensen. Skattefradraget og en gjerne høyere rente kan gjøre BSU mer verdt enn å nedbetale ekstra på et rimelig boliglån.
- Arbeidsgiveren din matcher innskudd i en aksjespareordning eller pensjon. Da gir du fra deg "gratis" penger om du ikke utnytter ordningen.
- Du nedbetaler boliglån og sparer jevnt parallelt. Boliglånsrenten er ofte lav nok til at det gir mening, så lenge du ikke samtidig har dyrere forbruks- eller kredittkortgjeld i bakgrunnen.
Regler rundt BSU, skatt og pensjon kan endres. Sjekk skatteetaten.no eller snakk med banken din før du legger om planen.
Slik gjør du valget i praksis
- Skriv ned all gjeld du har, med effektiv rente og restbeløp.
- Sjekk hva sparepengene dine faktisk gir deg etter 22 prosent skatt.
- Angrip gjelden med høyest rente først, men hold en liten buffer i bakkant.
- Når den dyreste gjelden er borte, går du løs på den nest dyreste og lar det du frigjør gå videre til sparing.
Det viktigste er ikke å gjøre alt på én gang. Det er å vite hvilken rekkefølge som lønner seg.
Holder du oversikt på inntekter, utgifter og innbetalinger på lån i et budsjettverktøy som Luma, blir det enklere å se når den ekstra tusenlappen bør gå til kortet og når den trygt kan gå til sparekontoen.