Du eier dataene dine: sånn henter du dem fra banken
Asgeir Albretsen
Publisert
Du vet at pengene er der et sted, men hva brukte du egentlig mest på i mars? Eller i januar? Nettbanken viser en liste over transaksjoner, men listen hjelper deg lite med budsjettet hvis du ikke kan jobbe med dataene.
Den gode nyheten er at alle store norske banker lar deg laste ned transaksjonene dine som en fil. Derfra er det et lite steg til å få dem inn i et budsjettverktøy, og da begynner oversikten å ta form.
Du eier dataene dine
Siden EU-direktivet PSD2 trådte i kraft, har norske banker vært pålagt å gi deg tilgang til dine egne transaksjonsdata i maskinlesbart format. I praksis betyr det at alle større norske banker, som DNB, Nordea, SpareBank 1, Handelsbanken og flere til, har en eksportfunksjon i nettbanken.
Du trenger ikke å be om tillatelse. Du trenger ikke å ringe banken. Du bare laster ned.
Slik finner du eksportfunksjonen
Veien dit varierer litt fra bank til bank, men mønsteret er det samme: gå til kontooversikten eller transaksjonshistorikken, velg konto og tidsperiode, og se etter en knapp eller lenke merket «eksporter», «last ned» eller «CSV».
I DNB finner du eksportvalget under kontooversikten når du har valgt en konto og filtrert på periode. I Nordea og SpareBank 1 er flyten lignende. Se etter nedlastingsalternativer i tilknytning til kontoutskriften.
Banken tilbyr gjerne eksport i flere formater: CSV, PDF og noen ganger Excel. Velg CSV. Det er det formatet budsjettapper og regneark håndterer best.
Tips: Har du problemer med å finne funksjonen? Søk på «eksporter transaksjoner» i bankens hjelpesenter. De fleste har en guide.
Viktig å vite om norsk CSV-format
Her er noe mange ikke vet på forhånd: norske banker bruker som regel semikolon (;) som skilletegn i CSV-filer, ikke komma. Det er standard i land med komma som desimaltegn.
Hvis du åpner filen direkte i Excel og tallene ser rare ut eller alt havner i én kolonne, er det sannsynligvis dette som skjer. Løsningen er å importere filen via Excel sin tekstimportveiviser og velge riktig skilletegn manuelt.
Når du importerer til en budsjettapp som støtter CSV, gjør appen vanligvis denne tolkningen automatisk, og du slipper å tenke på det.
Noen banker bruker UTF-8-koding med BOM (en usynlig markør i starten av filen), noe som kan gi rart utseende i eldre programmer. Moderne budsjettverktøy håndterer dette fint.
Velg en periode som passer
Du trenger ikke å importere all historikk på én gang. Det er faktisk lurt å starte med én eller to måneder for å sjekke at alt ser riktig ut.
Praktisk fremgangsmåte:
- Start med inneværende måned eller siste 30 dager
- Sjekk at beløp, datoer og beskrivelser ser fornuftige ut etter import
- Importer deretter eldre perioder etterpå, én om gangen
Hos noen banker er eksportperioden begrenset til ett år av gangen. Dette er en teknisk begrensning, ikke en juridisk. Du kan eksportere år for år og bygge opp historikk over tid.
Fra fil til oversikt
Når du har filen, er neste steg å laste den inn i budsjettverktøyet ditt. De fleste apper og regneark som støtter CSV-import vil:
- Lese inn rader med dato, beløp og beskrivelse
- Foreslå kategorier basert på beskrivelsene
- La deg godkjenne eller justere forslagene
Etter første import har du allerede et mye bedre bilde av forbruksmønsteret ditt enn du ville fått ved å sitte og bla gjennom nettbankens liste.
Et konkret neste steg
Eksporter transaksjonene dine fra banken i dag. Velg de siste 30 dagene og last ned CSV-filen. Åpne den i budsjettverktøyet ditt og se hva som dukker opp.
Du vil sannsynligvis oppdage minst én kategori du bruker mer på enn du trodde. Det er akkurat det poenget med oversikt er.
Bruker du Luma, støtter appen CSV-import direkte og håndterer norsk semikolon-format uten ekstra steg. Et godt sted å starte.