Hvordan tjener gratis budsjettapper egentlig penger?

Hvis en app er gratis, må noen likevel betale serveren, utviklerne og support. For en budsjettapp er spørsmålet om hvem som betaler ekstra følsomt: appen ser nemlig hva du tjener, hva du bruker pengene på, og hvor mye du har igjen ved månedsslutt.

Da er det en god idé å forstå hvordan tjenesten du gir disse tallene til, faktisk tjener pengene sine.

Hvorfor det er verdt å spørre

Forbrukerrådet og Datatilsynet har gjentatte ganger påpekt at "gratis" sjelden betyr gratis i digitale tjenester. Når du ikke betaler i kroner, kan du betale med data: hvor du befinner deg, hva du kjøper, hvilke kontoer du har. For en finansapp er ingredienslisten potensielt enda mer detaljert enn for et sosialt medium.

Det betyr ikke at alle gratis tjenester selger deg ut. Men det betyr at det er en god vane å vite hvilken modell tjenesten faktisk bruker, før du importerer et halvt år med transaksjoner.

Fem måter en budsjettapp kan tjene penger på

Modell	Hva det betyr i praksis	Personvernrisiko
Annonser i appen	Tredjeparter får vite at du ser annonsen, ofte sammen med IP, enhets-ID og atferd	Høy. Typisk mange sporingsverktøy involvert
Salg av aggregert finansdata	"Anonyme" forbruksmønstre selges til banker, fondsforvaltere eller analysefirmaer	Middels til høy. Aggregering er ofte mindre anonym enn det høres ut
Henvisninger og partnertilbud	Appen tjener provisjon når du tegner forbrukslån, kredittkort eller forsikring via lenker	Lav til middels, så lenge anbefalingene er åpenbart kommersielle
Premium / abonnement	Du betaler en månedlig sum for ekstra funksjoner. Gratisversjonen er bevisst smal	Lavest, gitt at appen ikke i tillegg har noen av modellene over
White-label til bank eller fintech	Appen er bygget for, eller kjøpes opp av, en finansaktør som vil ha kundene	Middels. Avhenger av hva moderselskapet får tilgang til

De fleste apper kombinerer to eller tre av disse. Et annonsefritt grensesnitt utelukker ikke at data deles bak kulissene.

Spørsmål som røper modellen

Du trenger ikke å lese hele personvernerklæringen for å få en pekepinn. Disse spørsmålene tar deg langt:

1. Står det konkret at appen ikke selger eller deler data med annonsører? Se etter en tydelig setning, ikke bare "vi tar personvern på alvor".
2. Hvor lang er listen over tredjeparter eller "underleverandører"? En kort, navngitt liste er bedre enn en lang og generell.
3. Finnes det en betalt versjon? Hvis svaret er nei, må noe annet finansiere driften.
4. Får du eksportere alle data og slette kontoen uten å snakke med support? Ja her henger ofte sammen med en sunn forretningsmodell.
5. Hvor er selskapet registrert, og hvor lagres dataene? Norge eller EU er enklere å holde ansvarlig enn et selskap registrert utenfor EØS.

Hvis du sliter med å svare på flere av disse, er det rimelig å bytte, eller å begrense hvilke kontoer og perioder du importerer.

Litt om hva loven faktisk krever

Datatilsynet har flere ganger slått ned på apper som har delt sensitive data med tredjeparter uten gyldig samtykke. Forbrukerrådet har pekt på at en hel industri har vokst frem rundt salg av personopplysninger, og krever blant annet at deling skal være opt-in og at tredjepartslisten skal være tydelig.

Du har, etter GDPR, rett til å vite hvilke kategorier av data en tjeneste samler inn, hvem den deler dem med, og å trekke samtykket tilbake. Det er en rettighet du kan bruke uten å oppgi noen grunn.

Hvordan vi tenker i Luma

Luma er bygget på en av de minst sexy modellene: betalt versjon. Vi viser ikke annonser i appen, vi selger ikke aggregert finansdata, og vi mottar ikke provisjon for at du skal tegne lån eller kort. Bestemmer du deg for å slutte, kan du eksportere dataene som CSV og slette kontoen, uten å gå via support.

Det betyr ikke at vi er det rette valget for alle. Men du skal kunne svare på de fem spørsmålene over når du leser om Luma. Hvis du må gjette på noen av svarene, er det like rimelig å spørre oss som å spørre noen andre.

Et lite, konkret neste steg: åpne personvernerklæringen til den budsjett- eller bankappen du allerede bruker, og sjekk hvor mange av de fem spørsmålene du klarer å svare på. Det tar fem minutter, og gir deg et tydeligere bilde av hva "gratis" faktisk koster.