Etter én måned sto alle 23 kategoriene tomme
Asgeir Albretsen
Publisert
Januar er måneden der mange setter opp budsjettet. Et nytt år, en ny start, og en detaljert oversikt over hvert eneste forbruksområde. Kaffe. Lunsj. Dagligvarer. Takeaway. Gym. Aviser. Strømmetjenester. Buss. Parkering. Klær. Sko. Gaver.
I februar er de fleste av dem tomme.
Ikke fordi pengene manglet. Det tok rett og slett for mye tid og energi å holde kategoriene oppdatert. Etter en uke eller to ga de opp. Budsjettet levde, men ble aldri brukt.
Hva skjer når du har for mange kategorier
En kategori er ikke bare et felt i en app. Den er et løfte om at du vil følge med på nettopp det området.
Har du 23 kategorier, har du 23 løfter. Og hver gang du importerer transaksjoner fra banken eller legger inn en utgift manuelt, må du bestemme: er dette «kaffe», «kiosk», «lunsj ute» eller «dagligvarer»? Etter noen uker er det mer fristende å la det ligge enn å bruke fem minutter på å kategorisere én kvittering.
Problemet er ikke disiplin. Problemet er systemet.
Riktig antall kategorier for deg
Tommelfingerregelen er enkel: en kategori bør ha noe i seg minst tre av fire uker. Gjør den ikke det, trenger du den sannsynligvis ikke som en egen kategori.
SIFOs referansebudsjett for norske husholdninger bruker 13 brede forbruksområder. DNBs budsjettverktøy på nett starter med seks til åtte. Det er en god pekepinn på at de fleste klarer seg utmerket med mellom syv og tolv kategorier.
Her er et vanlig eksempel på hva som kan forenkles:
| Vanlig feil: for mange kategorier | Bedre oppsett |
|---|---|
| Kaffe, lunsj ute, takeaway, dagligvarer | Mat (og spising ute som én ekstra) |
| Gym, helse, apotek | Helse og velvære |
| Netflix, Spotify, aviser, strømming | Abonnementer |
| Buss, parkering, bensin, taxi | Transport |
| Klær, sko, tilbehør | Klær og utstyr |
| Gaver, blomster, bursdager | Gaver og sosiale |
Det er ikke nødvendig å ha en kategori for hvert kjøpssted. Det er nødvendig å ha kategorier du faktisk bruker.
Fire grep som gjør kategoriene lettere å holde
Start med syv. Ikke åtte, ikke tolv. Sett opp bolig, mat, transport, abonnementer, helse, klær og fritid. Det dekker nesten alt forbruk for de fleste. Resten legger du til om du ser at det trengs.
Slå sammen det du alltid forvirrer. Hvis du bruker fem sekunder på å bestemme om noe er «mat» eller «lunsj», er det én kategori, ikke to. Samle det.
Slett kategorier som aldri brukes. Gå gjennom budsjettet etter én fullstendig måned. En kategori som er tom to måneder på rad, fjerner du. Den tar oppmerksomheten din uten å gi noe tilbake.
Juster én gang, ikke hele tiden. Kategorisystemet ditt bør ligge fast i minst tre måneder av gangen. Endre det etter du har sett to til tre måneders data, ikke underveis. Det gir deg sammenlignbare tall og hindrer at du rekonstruerer budsjettet fra bunnen hver eneste måned.
Det viktigste er at du faktisk bruker det
Et budsjett med fem kategorier som du sjekker jevnlig, er ti ganger mer nyttig enn et budsjett med 30 kategorier du aldri ser på. Detaljer gir ikke oversikt. Bruk gir oversikt.
Bruker du Luma, hjelper det å ha tydelige, brede kategorier når du importerer transaksjoner fra banken. Da tar kategorisering sekunder i stedet for minutter, og du sitter igjen med et bilde av forbruket som faktisk stemmer.
Neste steg: se på kategoriene du har i dag. Er det noen du kan slå sammen? Da gjør du det nå, ikke neste måned.