To inntekter, ett hjem og en regning på 30 000 kroner i måneden

Når dere eier sammen, er det ikke lenger to budsjetter ved siden av hverandre. Det er ett, med to inntekter inn og en lang rekke faste utgifter ut. Lønnskontoen ser ofte sunn ut den dagen lønna kommer, og merkelig tom uka før neste lønning.

I dette innlegget setter vi opp et konkret månedsbudsjett for et par med boliglån, felleskostnader og to vanlige inntekter, og en enkel regel for hvordan dere fordeler utgiftene uten å krangle om regnestykket.

Hva felleskostnadene faktisk dekker

Felleskostnader er ikke en straffeskatt på leilighetslivet. De dekker ting dere ellers måtte betalt ut av egen lomme: vaktmester, snørydding, vedlikehold av fellesarealer, bygningsforsikring, ofte kabel-TV og internett, og i borettslag også renter og avdrag på fellesgjelden.

I et sameie er kommunale avgifter som regel fakturert direkte fra kommunen. I et borettslag inngår de oftest i felleskostnadene. Husk derfor en ting når dere sammenligner to leiligheter: sammenlign sum bo-kostnader, ikke bare boliglånet.

Et eksempelbudsjett dere kan kopiere

Tabellen under viser et par der begge er i jobb, eier en leilighet til 4,2 millioner med 3,5 millioner i boliglån (25 års nedbetaling, rente rundt 5,3 prosent) og betaler 5 500 kroner i felleskostnader. Tallene er et utgangspunkt, ikke en fasit. Bytt dem ut med deres egne.

Post	Beløp (kr/md)
Inntekter etter skatt
Person A	38 000
Person B	32 000
Sum inntekt	70 000
Faste boutgifter
Boliglån (renter og avdrag)	21 000
Felleskostnader	5 500
Strøm	1 800
Innbo- og livsforsikring	700
Internett, mobil, strømming	1 500
Sum faste boutgifter	30 500
Variable utgifter
Mat og dagligvarer	10 000
Transport (kollektiv eller bil)	4 000
Klær og personlig	1 500
Fritid og spise ute	4 000
Gaver og diverse	1 500
Sum variable	21 000
Sparing og mål
Buffer (3 til 6 måneders utgifter)	5 000
Pensjon, ASK eller aksjefond	5 000
Ferie og store kjøp	2 500
Vedlikeholds- og oppussingsfond	2 500
Sum sparing	15 000
Sum brukt	66 500
Igjen til justering	3 500

Det viktigste her er ikke beløpene, men forholdene. Boutgiftene alene legger beslag på 30 500 kroner av 70 000, altså 44 prosent av inntekten. Det er ganske typisk i Norge i 2025, og det er forklaringen på hvorfor «ekstra penger» kan føles som en sjelden gjest.

Hvordan fordele utgiftene rettferdig

Den enkleste varianten er å dele alt på to. Det fungerer fint når dere tjener omtrent likt. Tjener dere ulikt, blir det ofte mer rettferdig å dele utgiftene forholdsmessig etter inntekt.

Slik regner dere det ut for paret over:

• Person A tjener 38 000 av 70 000, altså 54 prosent
• Person B tjener 32 000 av 70 000, altså 46 prosent
• Felles boutgifter er 30 500 kroner. A betaler 16 470, B betaler 14 030
• Det dere har igjen til personlig forbruk og sparing styrer dere selv

I praksis fungerer det best å sette opp en felles brukskonto som begge overfører sin andel til på lønningsdagen. Da forsvinner diskusjonen om «hvem betalte sist» et par bankoppdrag.

For samboere er dette mer enn en hyggelighet. Til forskjell fra ektefeller har dere ikke en gjensidig forsørgelsesplikt, og det er klokt å skrive ned hvordan dere fordeler bolig og utgifter i en samboeravtale.

Bygg buffer og vedlikeholdsfond fra dag én

Når dere eier, er det ikke lenger en utleier som tar regningen når vaskemaskinen ryker. Et lite vedlikeholdsfond tar støyten. To tommelfingerregler er nok:

• Buffer på 3 til 6 måneders faste utgifter, plassert på en høyrentekonto
• Vedlikeholdsfond bygd opp gradvis, gjerne 2 000 til 3 000 kroner i måneden

I borettslag dekker fellesgjelden mye av de store byggrelaterte kostnadene som tak og fasader, men alt innenfor inngangsdøren er deres eget ansvar.

Dette får dere mest igjen for å se på først

De fleste boutgifter er trege å endre. Boliglånet kan dere refinansiere, men ikke hver måned. Felleskostnadene er fastsatt av styret. Det dere kan gjøre med kort varsel er:

1. Sjekk renten dere har. Be banken om å matche, eller hent inn tilbud fra to konkurrenter, gjerne en gang i året
2. Gå gjennom strømavtalen, og velg fastpris eller spotpris ut fra forbruket deres
3. Rydd i abonnementer. De samler seg merkelig fort i et felleshushold

Disse tre stegene tar et par timer til sammen og kan fint frigjøre mellom 1 000 og 2 000 kroner i måneden, ofte mer.

Et neste steg dere kan ta i kveld

Sett av en time førstkommende søndag, åpne tabellen over og sett inn deres egne tall. Når dere ser sum boutgifter ved siden av sum inntekt, blir resten av regnestykket plutselig mye lettere å snakke om.

Bruker dere Luma, kan dere importere transaksjonene fra felleskontoen og se hvor de faktiske tallene avviker fra planen. Der ligger som regel den mest verdifulle innsikten.