Betaler du for abonnement du ikke bruker? Finn dem på 20 minutter

Nordmenn betaler i snitt over 600 kroner i måneden på strømmetjenester alene. Legg til musikkabonnement, treningsapper, skylagring og digitale aviser, og mange bruker lett 1 000 til 1 500 kroner i måneden på abonnement de ikke nødvendigvis bruker aktivt.

Det er ikke fordi folk er uforsiktige med penger. Det er fordi abonnementer er designet for å gå under radaren.

Abonnementsfellen er ikke tilfeldig

Tjenestene du betaler for, er bygget slik at du nesten ikke merker betalingen. En liten post i mai. Et beløp som trekkes midt i måneden. Et gratis prøveabonnement som uten videre ble til et fast abonnement for seks måneder siden.

Forskning fra SIFO viser at rundt én av fem nordmenn som handler digitalt, har hatt problemer med å si opp et abonnement. Det er ikke tilfeldig at det er vanskelig. Det tar tid å finne ut av, og mange utsetter det til betalingen har gått igjen og igjen.

De vanligste abonnementene å glemme

Her er kategoriene som oftest havner i «har jeg det fortsatt?»-bunken:

Kategori	Eksempler	Typisk månedspris
Strømming, video	Netflix, Viaplay, TV2 Play, MAX	100 til 200 kr
Strømming, musikk	Spotify, Apple Music, Tidal	100 til 130 kr
Treningsapper	Nike Training, Strava	60 til 200 kr
Skylagring	iCloud+, Google One	30 til 100 kr
Digitale aviser	VG+, DN, Aftenposten	100 til 350 kr
Programvare	Adobe, Notion, Dropbox	100 til 600 kr
Matlevering	Diverse matbokser	200 til 500 kr

Har du ett abonnement fra hver kategori, er du allerede godt over 1 000 kr i måneden, og det er bare de åpenbare. Legg til det du meldte deg på fordi det var gratis de første to ukene, og totalen kan bli overraskende høy.

Sjekkliste: Abonnementsrydding på 20 minutter

Sett av 20 minutter, helst med kontoutskriften foran deg (enten i nettbanken eller som en nedlastet fil). Gå gjennom stegene nedenfor:

1. Finn alle faste trekk fra kortet eller kontoen. Se spesielt etter trekk under 300 kr som skjer månedlig. Det er den typiske abonnementsstørrelsen.
2. Identifiser hvert beløp. Hvilken tjeneste er det? Søk på nettet hvis du ikke kjenner igjen betalingen.
3. Spør deg selv: brukte jeg dette den siste måneden? Nei betyr at du bør vurdere å si det opp.
4. Si opp det du ikke bruker, med en gang. Ikke utsett til neste måned. De fleste abonnement sies opp via innstillingene på tjenestens nettside.
5. Skriv ned hva du beholder og hva du sier opp. Et raskt notat holder orden.
6. Sett en kalenderreminder om tre måneder. Da sjekker du igjen, for nye abonnement dukker alltid opp.

Ferdig. 20 minutter. Potensielt hundrevis av kroner frigjort i måneden.

Når det er vanskelig å si opp

Noen tjenester gjør oppsigelsen tung med vilje. Du finner ikke knappen, du må ringe, eller du møter en «pause i stedet for oppsigelse»-skjerm. Et par ting som hjelper:

• Logg inn på tjenestens nettsted, ikke appen. Der finner du som oftest oppsigelseslenken.
• Søk på «si opp + tjenestenavn» i Google. Det finnes gjerne en fersk guide med stegene.
• Ringer du til kundeservice, husk at du har rett til å si opp. Du trenger ikke gi en grunn.

Noen selskaper tilbyr også rabatt når du forsøker å si opp. Hvis du fortsatt vil ha tjenesten til lavere pris, er det ingenting i veien for å ta imot tilbudet.

Hva du bør gjøre med pengene du sparer

Å si opp tre abonnement til 150 kr stykket frigjør 450 kr i måneden. Over et år er det 5 400 kr. Det er ikke ubetydelig.

Neste steg er å bestemme deg for hva pengene skal til: nedbetaling av gjeld, en buffer, eller bare mer handlingsrom i hverdagen.

Den enkleste måten å holde oversikt videre er å lage en egen budsjettkategori for abonnementer og digitale tjenester. Når kategorien begynner å vokse igjen, ser du det med en gang, og neste rydderunde tar ikke deg på senga.

Bruker du Luma, kan du opprette en slik kategori og følge de månedlige kostnadene over tid.